Aftenposten inviterer til

#KLODENVÅR

14. OKTOBER PÅ FOLKETEATERET KL 18.00

Velkommen til konferansen #klodenvår! Dørene til Folketeateret åpner kl. 17. Det blir mange stands i området, både i 2. og 3. etasje som dere kan besøke i løpet av kvelden. Vi håper dere får en fin og lærerik kveld!


Scroll ned og les mer

 

#KLODENVÅR

I desember gjør verdens ledere et nytt forsøk på å få til en global klimaavtale. Vil de lykkes? Hva slags avtale kan det bli? Hvorfor er det viktig med en global avtale for å begrense klimaendringene? I #klodenvår konferanse vil du møte forskere, bedriftsledere, miljøvernere og politikere – fra Norge og utlandet.

Ord. Billettpris: 399 kr
Billettpris med A-kortet: 299 kr
Student: 199 kr
Premium: Utsolgt
Billettavgift tilkommer

KJØP BILLETT

Billetter kan også kjøpes hos 7-Eleven og Narvesen.


STILL SPØRSMÅL

Har du spørsmål til Christiana Figueres, Tine Sundtoft, James Hansen eller Børge Ousland? Send det til oss her. Vi velger ut noen spørsmål som vi stiller til de live under konferansen.



Takk for ditt spørsmål!


FOREDRAGS­HOLDERE

  • James
    Hansen

  • Christiana
    Figueres

  • Helge
    Drange

  • Tine
    Sundtoft

  • Connie
    Hedegaard

  • Børge
    Ousland

  • Lars
    Løvold

  • Mette F.
    Beyer

  • Svein T.
    Holsether

  • Emil
    Eike

  • Pia H.
    Cook

  • Erik
    Aasheim

  • Trine
    Eilertsen

  • Ole
    Mathismoen



PROGRAM

Konferansier: Trine Eilertsen, politisk redaktør i Aftenposten, og Ole Mathismoen, klimajournalist i Aftenposten.

18.00–18.40: #KLODENVÅR

Connie Hedegaard, tidligere dansk klimaminister og EU-kommissær for klima
I mer enn 30 år har klimaendringer stått på dagsorden. Hvorfor har det tatt så lang tid å få til handling? Ser det lysere ut nå?

Børge Ousland, polfarer
Isen i Arktis har vært hans arena i mange år. Han har opplevd store forandringer. Økt smelting og tynnere is.

18.40–19.05: DETTE SKJER

Helge Drange, klimaforsker
Tusener av forskere over hele verden jobber med klima. Hvor står vi nå? Hva vet vitenskapen? Hva er klima-situasjonen nå?

James Hansen, klimaforsker og tidligere leder for NASA Goddard Institute for Space Studies
Han har vært en verdens fremste klimaforskere i flere tiår. Han slo alarm i den amerikanske Kongressen før de fleste ante noe om global oppvarming. Hva skremmer ham mest?

19.05–19.30: HVA KAN VI FORVENTE PÅ KLIMATOPPMØTE I PARIS?

Christiana Figueres, FNs klimasjef
I flere tiår har verdens politikere kranglet om tiltak for å begrense klimaendringene. I desember møtes de i Paris for å snekre undertegne en ny klimaavtale. Hva kan vi forvente oss? Hva slags avtale blir det? Tror de vil lykkes denne gangen?

19.30-20.00: PAUSE
20.00-20.20: FOLKELIG ENGASJEMENT

Lars Løvold: daglig leder i Regnskogfondet
Det skjer viktige ting selv om politikerne ikke blir enige. Hvordan fikk den norske palmeoljeaksjonen globale konsekvenser?

20.20–20.50: LØSNINGENE

Mette Fossum Beyer: Direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i REMA 1000 Norge AS
15 prosent av våre klimagassutslipp skyldes ødeleggelse av regnskog. Hvordan kan en norsk matkjede bidra til mindre bruk av palmeolje og bevaring av regnskog?

Svein Tore Holsether: Konsernsjef i Yara
Vi blir 75 millioner flere mennesker på kloden hvert år. Hvordan kan vi produsere mer mat – og samtidig redusere CO2-utslippene fra landbruket?

Emil Eike, kommersiell direktør i Flytoget
Jernbanen var drivkraften i den industrielle revolusjonen. Tog opplever en ny renessanse over hele verden. Oslo er Europas raskest voksende by. Hvilken rolle skal tog ha i Oslos vekst?

Pia Heidenmark Cook, Sustainability Manager IKEA Group
Hva skjer når et multinasjonalt selskap etablerer en visjon ingen trodde var mulig? Hvorfor og hvordan jobber IKEA for å bli 100 prosent bærekraftige?

20.50–21.30: POLITIKKEN

Tine Sundtoft, klima- og miljøminister.

Samtale med Christiana Figueres, James Hansen, Børge Ousland og Tine Sundtoft ledes av Erik Aasheim.

HVA ER #KLODENVÅR?

Kan vi stole på politikerne eller er vi nødt til å stole på at gründerne og bedriftene løser klimaproblemet med nye oppfinnelser? Eller er vi avhengig av begge?

Og hvor alvorlig er egentlig de ulike konsekvensene av global oppvarming. Spiller det noen rolle om isbreene smelter og om noen tusen dyre- og plantearter dør ut? Annet enn at noen synes det er trist. Hva er forskjellen på været og klimaet? Er CO2 egentlig den største skurken? Klimaforskerne er sterkt uenige om hvor raskt klimaendringene skjer – hvorfor?

Aftenposten går grundig til verks for å finne svaret på de vanskelige spørsmålene. Klimaendringer vil føre til de største omveltninger i menneskehetens historie. Naturen endres og teknologien forandres i rekordfart. Både vi som enkeltpersoner og de store bedriftene må snu opp ned på måten vi gjør ting på. Vi kaller vår storsatsing #klodenvår.

I tradisjonelle reportasjer i papiravisen og A-magasinet viser vi problemer og løsninger. På nettet bruker vi ulike digitale løsninger for å få frem det samme med nye virkemidler – fotoserier, små og store videoer, animasjoner og fortettede kortere tekster enn på papir. Vi har en egen klimaskole som gir en enkel innføring i hva økt drivhuseffekt, oppvarming og klimaendringer egentlig er for noe.

«Klima dreier seg egentlig om alt – vitenskap, kjemi, politikk, finans og næringsutvikling. Å skrive om verden med klima som utgangspunkt er det mest meningsfulle jeg kan drive med».

Ole Mathismoen, klimajournalist, Aftenposten

LES #KLODENVÅR HER

Jordens befolkning vokser stadig. Hvordan skaffer vi nok sunn og næringsrik mat til et økende antall mennesker uten å utarme jorden og forurense miljøet?

I Yara har vi i mer enn 100 år jobbet med å levere løsninger som gjør landbruk og matvareproduksjon mer effektivt. I de siste årene har vi også lært mer og mer om hvordan vi kan gjøre dette på en miljøvennlig måte og har utviklet løsninger som har halvert våre egne utslipp. Denne kunnskapen ønsker vi å dele.

Når mat og drikke-giganten PepsiCo ville se på hvordan de kunne redusere karbonavtrykket på sin kjente merkevare Tropicana appelsinjuice, var de nødt å stikke fingeren i jorden – bokstavelig talt. For det var verken transport til butikkhyllene eller energibruken på en moderne appelsingård som var avgjørende. PepsiCo fant ut at gjødsel var den viktigste enkeltfaktoren i karbonavtrykket til juicen mange av oss drikker til frokost.

PepsiCo og Yara etablerte derfor et 5-årig samarbeid hvor målet er å halvere karbonavtrykket i Tropicana appelsinjuice. Hemmeligheten er Yaras prisvinnende katalysatorteknologi som har redusert utslippet av drivhusgasser knyttet til gjødselproduksjon dramatisk. Det gjennomsnittlige karbonavtrykket på Yaras gjødsel er mindre enn halvparten av karbonavtrykket til en gjennomsnittlig gjødselprodusent.

Les mer om Yara og PepsiCo’s samarbeid her.


Innhold fra annonsør.

IKEA investerer tungt i en mer bærekraftig fremtid

IKEA ønsker å ha en positiv påvirkning på mennesker og miljø. Vi har i mange år fokusert på å spare ressurser og bidra til å skape en bedre hverdag for de mange menneskene. Tre år etter at vi lanserte vår ambisiøse bærekraftstrategi People & Planet Positive har vi kommet langt og nå i høst tar vi nye, store skritt i riktig retning.

Vi investerer tungt i mer bærekraftig bomull, LED-belysning og sertifisert laks. Fra september i år kommer all bomull i våre produkter fra mer bærekraftige kilder, som Better Cotton. Det er gode nyheter for deg, bøndene og miljøet. Samtidig har vi gått over til 100 prosent LED i belysningssortimentet vårt, slik at energieffektive lyskilder blir rimeligere og mer attraktivt for alle. 2015 er også året vi når målsetningen om å bare selge ASC-sertifisert laks, fordi vi mener dette er avgjørende for god kvalitet og for å verne om planeten vår.

Gjennom initiativ som bærekraftig bomull, LED og sertifisert laks bidrar IKEA til at mennesker over hele verden kan leve mer bærekraftig hjemme.

I tillegg skal vi bli selvforsynt med fornybar energi innen 2020. Vi har installert over 700.000 solcellepaneler på IKEAs bygninger verden over, bygget flere geovarmeanlegg og forpliktet oss til å eie og drive 224 vindturbiner. Så langt har vi investert 1,5 milliarder euro i fornybar energi, og nå investerer vi ytterligere 1 milliard euro. 400.000 millioner av disse midlene skal gå til de lokalsamfunnene som er hardest rammet av klimaendringene.

Vi i IKEA er overbevist om at bærekraft ikke lenger handler om å påvirke litt mindre negativt. Det handler om å gjøre gjennomgripende forandringer og å forberede virksomheten på det 21. århundret. Selv om mye er gjort, er vi langt fra i mål. Dette er bare oppvarmingen...

Les mer om IKEA og bærekraft.


Innhold fra annonsør.

En pådriver av bærekraftig utvikling

Flytogets samfunnsoppdrag er å drive en tilbringertjeneste av passasjerer fra Drammen til OSL på en bærekraftig måte. Vårt øverste bærekraftsmål er å bidra til 75 % kollektivandelen til Oslo Lufthavn innen 2020.

Flytogets ambisjon er å være en drivkraft og leverandør av kollektivtransport. For å lykkes må tilbudet vårt være så attraktivt at kunden velger bort bil og drosje til fordel for tog. For å møte kundenes behov skal vi samarbeide med aktører utenfor jernbanefamilien og tilrettelegge for sømløse reiser og integrering av kollektivtilbudet.

Vi skal også engasjere oss i felleskapets arbeid i å utvikle fremtidens jernbane, og ønsker å ha en aktiv dialog med premissgivere og politikere for å dele kunnskap og fremme samfunnsnyttige ideer og løsninger.

I tillegg til å jobbe for å få flere til å reise kollektivt til OSL og bidra til at kollektivandelen øker, er vi opptatt av å ivareta samfunnets ressurser på en god måte. I Flytoget jobber vi kontinuerlig med å redusere vårt totale klimagassutslipp. Til å kjøre togene benyttes 100 % opprinnelsesgarantert strøm, og vi har som mål å redusere vårt energiforbruket med ytterligere 7 % innen 2018.

Flytoget ønsker å være en pådriver av bærekraftig utvikling. Vi samarbeider med aktørene i jernbanen for å sikre en miljøvennlig utvikling av jernbanen og gjennom vårt miljøfokus ønsker vi å bidra til et økt miljøengasjement hos medarbeidere, kunder, leverandører og samarbeidspartnere.

Miljøagentene, barnas egen miljøorganisasjon og Flytoget inngikk en samarbeidsavtale i 2014. Miljøagentene har inspisert oss og har avlevert en rapport med en oversikt over funn på områder hvor de mener vi kan utvikle vårt miljø- og klimaarbeid. Barna er morgendagens forbrukere og myndigheter, og vi er opptatt av å bidra til rekrutteringen av flere miljøagenter og flere kollektivreisende i fremtida!


Innhold fra annonsør.

Kan du være opptatt av business og miljø samtidig? Ja – det kan du!

Våre fremste miljøforkjempere har ikke lange fancy titler med CSR i seg. De har verken lilla skjerf eller fotformsko. De er forhandlere i dress og drakt som stopper alle nylanseringer med palmeolje. Det som gjør inntrykk er når innkjøpsdirektøren brenner for miljøet, eller når kjøpmannen lar en klimavennlig vare få en bedre hylleplassering enn en klimafiendtlig.

Vårt engasjement for å fjerne palmeolje i våre egne matvarer – og påvirke andre leverandører til det samme, har hatt betydning. Kundene setter tydelig pris på miljøvennlige alternativer, og vi ser at leverandørene våre reagerer med utfasingsplaner for palmeolje.

Vi ønsker å drive en virksomhet som bidrar til å bevare regnskogene. Derfor inngikk vi en avtale om samarbeid med Regnskogfondet i 2014. REMA 1000 vil i løpet av 2015 redde opp mot 36 000 fotballbaner regnskog.

I REMA 1000 har vi valgt å kalle CSR for ANSVAR – for oss er det enkle ofte det beste! Som kjøpmenn og eiere av industri - ser vi at vi har et ansvar både for økonomi, miljø og klima. Når vi utvikler butikker er målet å drifte mest mulig energieffektivt. Derfor satser vi på LED-belysning, miljøvennlig kuldemedium i kjøl- og fryseanlegg og reduserer matsvinn. I tillegg jobber vi med å redusere vårt fotavtrykk gjennom emballasjeoptimering, miljøansvarlig kjøring og benytter tog der det er mulig.

Et av våre åtte verdigrunnlag sier «vi skal være gjeldfri». REMA 1000 har som mål og ikke «stå i klimagjeld» til verden. Som en stor virksomhet i Norge skal vi kutte våre klimagassutslipp og handle raskere enn hva vi er pålagt å gjøre. Vi har som første privateide virksomhet i Norden valgt å rapportere vårt miljøarbeid og klimaregnskap til Carbon Disclosure Project.

Les mer om Ansvar i REMA 1000 her.


Innhold fra annonsør.

STØTTESPILLERE:

STED

FOLKETEATERET

Storgaten 21-23
0184 OSLO

Vises ikke kartet? Klikk her.